Barna først

OPE BREV TIL STATSMINISTER, JUSTISMINISTER OG STORTINGET SINE GRUPPELEIARAR.

2011-03-30T17:15:00.001+02:00

ER DET DETTE NORSKE BARN SKAL FORSTÅ MED NORGE SOM RETTSSTAT?

Aktuell situasjon for Ilda sin familie, som etter endelig avslag på søknad om asyl i Norge måtte reise til Serbia hausten 2010:
• Familien får ikkje arbeid.
• Foreldra er psykisk sjuke og får ikkje naudsynt helsehjelp
• Oppsparde midlar tek snart slutt - kva skal dei då leve av? Kvar skal dei bu?
• Ilda sine søstrer på 17 og 19 år har frå før ikkje fullført grunnskule på grunn av at familien, innan utsendinga frå Norge, hadde vore på flukt i nesten 9 år. Av dette og manglande økonomi til privatskule, har dei ingen muligheit for utdanning/ arbeid. Begge systrene var byrja på vidaregåande skule i Norge før utsending.
• Ilda får ikkje godkjend første 3 år i norsk grunnskule (går i 4. klasse no), og må byrje på ny i 1. klasse frå hausten. Ilda har ikkje familiære ressursar for leksehjelp.
• Familien har ikkje familiært/ anna sosialt nettverk i Serbia, men valde å dra til Serbia i frykt for tryggleiken i heimlandet Kosovo.
Slik vi ser det, har ingen av argumenta som var framsette av norske asylmyndigheiter vedkomande muligheit for utdanning og naudsynt helse- og omsorgstilbod i Serbia synt seg riktig.

Barna ser inn i ei håplaus framtid - opphavleg grunna flukt frå krig og forfølging på Balkan, og velsigna av en norsk asylpraksis som berre har fokus på fare for forfylging.

Vi ynskjer svar på fylgjande:
• Kan dei ansvarlege for norsk asylpolitikk stå inne for risikoen for at ein familie kan gå til grunne, ikkje av forfylging, men av helse-, utdannings- og sosialøkonomiske årsaker?
• Er dette synet på menneskeverdet det Regjering og Storting ynskjer at framtidige generasjonar skal byggje rettsstaten på?
• Kva initiativ kan norske myndigheiter ta for å sikre framtida for denne familien og fleire med dei, som norske myndigheiter har skyve ut i mørkret?

Førde, 30.03.2011

Med helsing

Barna først; www.barna1.no

v/ Johan Bengtsson og Harald Wiken

Innspel vedkomande "Melding til Stortinget om barn på flukt"

2011-03-30T17:11:00.004+02:00

AD INVITASJON TIL TILBAKEMELDING VEDKOMANDE MELDING TIL STORTINGET OM BARN PÅ FLUKT

Barna Først er ei aksjonsgruppe for Barnekonvensjonen, etablert februar 2010. I samband med konkrete asylsaker vi har vore involverte i, har vi hatt møte både med statssekretær Lønseth, og stortingspolitikarar.
Barna Først meinar at ikkje alle asylsøkjande barn har rett til opphald i Norge. Dei barna som fyller Barnekonvensjonen sine artiklar om behov for vern, og behov for opphald på humanitært grunnlag, skal derimot få innfria søknad om asyl.

Barna Først har fylgjande innspel vedkomande Melding til Stortinget om barn på flukt:

Regjeringa sin blogg regjeringen.no/barnpaaflukt inviterer til innspel på fleire tema som Barna Først har fokus på.

Barna Først opplever at dagens sakshandsamingspraksis underminerer asylsøkjande barn sin rettstryggleik.

Det vi saknar invitasjon til å uttale oss om, er det vi, i møten med stortingspolitikarar og statsekretær Lønseth, har peika på som fundamentale føresetnader for reelt å kunne ivareta asylsøkjande barn sin rettstryggleik i samsvar med Barnekonvensjonen. Vi vil som innspel til Melding til Stortinget om barn på flukt, be om at desse føresetnadene vert implementerte i meldinga:

1. Barnekonvensjonen sine artiklar vedkomande barn sin rett til å bli høyrd og humanitært grunnlag for opphald, skal være overordna anna norsk lovgjeving. I dag ser vi at anna norsk lovgjeving er overordna. Vi ser óg ei neglisjering av nemnde artiklar i Barnekonvensjonen.

2. Sakshandsamarane i UDI og UNE, som arbeidar med saker der born er innblanda, må ha formell barnefagleg kompetanse! Dette inneber kompetanse innan utviklingspsykologi og barn sine psykologiske reaksjonar på opplevingar vedkomande årsak til flukt, og det å vere på flukt.

3. Kvalifisert tolketeneste. Vi kjenner til fleire døme på manglande/ dårleg tolketeneste i UDI.

4. Barna i asylsøkjande familiar bør ha rett til å bli intervjua også i UNE, og under rammene av dei 3 føregåande punkta.

5. Sakshandsamingstid for barn sin søknad om asyl bør ikkje overskride 6 månadar.

6. Barneombodet bør få fullmakt til å uttale seg i einskildsaker vedkomande asylsøkjande barn.

Førde, 30.03.2011
Med helsing Barna Først
v/ Johan Bengtsson og Harald Wiken.

Støre og barnekonvensjonen

2011-01-20T06:59:00.002+01:00

Utrikesminister Jonas Gahr Støre uttalte i dag på NRK P2 at han ikkje ynskjer at Norge skal slutte seg til internasjonale klageordninger i forhold til FN sin barnekonvensjon. Barna Først frykter at utrikesministern, som tidlegare i mange høve har vore nærmest helgenforklart, no viser sitt rette ansikt.

Barna Først har sidan starten for eitt år siden talt barnekonvensjonen sin sak i Norge. Barna Først har etterlyst slike klageordningar, og vi har fleire saker vi ville ha klaga inn om det hadde vore mogleg. Barna Først meinar at det er eit paradoks når Norge og utrikesministerern opptrer som andre stater sin gode samvittighet i mange høver, men samtidig ikkje ynskjer rydde på eige bord.

FN sin barnekonvensjon ligger til grunn for Norsk lovgivning, likevel er regjeringa redde for å verte overprøvde - det kan Barna Først berre tolke som ein dobbelmoralsk haldning. Det verste er at regjeringa sin dobbelmoral går ut over dei svakaste i samfunnet - borna, og dei svakaste av dei - asylsøkjar borna.

Barna Først er rysta over utrikesministern sine haldninger og minner om at "det er ingen skam å snu!" Regjeringa og Gahr Støre bør ta dei svakaste sitt parti og opne opp for klageordningar i forhold til FN sin barnekonvensjon!

Jawana har fått busetnad i Førde!

2010-11-27T07:45:00.003+01:00

Formannskapet i Førde vedtok 25.11 at Jawana skal få busetnad i Førde. Vedtaket var eit viktig beskjed for Jawana, hennar verge og familien ho har budd hjå siden i vår. Barna Først vil med dette gratulere Jawana! Flott at administrasjonen og politikarane i Førde har tatt eit så positivt og viktigt vedtak! Takk til advokat Henrik Birkeland på Blikra, Slotterøy og Fonn AS som har ført saka for Jawana!

Korrespondanse mellom Barna først og Barneombodet

2010-10-01T16:22:00.001+02:00

Turi Bruland i Barna først har teke til orde for at Barneombodet må kome på bana og uttale seg i asylsaker der Norge bryt FN's barnekonvensjon i samband med vedtak om heimsending. (Ho har også kravd at Barneombodet må få meir makt.) Utfordringa har ho mellom anna formidla i brevs form til Barneombodet, og fekk dette svaret 29. september 2010:

Barneombudet, barnekonvensjonen, Europarådet

Takk for din henvendelse.

Vi forstår deg slik at du lurer på om Barneombudet kan hjelpe Ilda Gugna med å fremme sin sak for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og om vi har noen erfaring med slike saker. Barneombudet har ikke mandat til å fremme saker for EMD, heller ikke på prinsipielt grunnlag. Ombudet har derfor heller ingen erfaring med, eller oversikt over, denne typen saker og hva som kan gjøre at en sak for EMD kan føre fram.

Videre er det generelt slik at Barneombudet ikke har mandat og anledning til å overprøve vedtak fattet i enkeltsaker. Barneombudet er en uavhengig institusjon med mandat å overvåke barnas situasjon i Norge. Vi har ikke myndighet til å avgjøre saker eller omgjøre forvaltningsvedtak.

Barneombudet får mange henvendelser fra familier som ikke får opphold i Norge og familier som utvises fra landet. Vi går i liten grad inn i enkeltsaker, men jobber med problemstillinger knyttet til disse temaene på det generelle plan for at barns rettigheter bedre skal ivaretas. For å kunne påvirke myndighetene til å endre sin praksis og regelverk, er det nyttig for oss å få vite om hvordan enkeltpersoner opplever systemet og hvilke utslag regelverket får for enkeltindivider. Dere er derfor hjertelig velkommen til å sende mer informasjon om saken.
Vi har imidlertid liten mulighet til å engasjere oss i denne konkrete saken spesielt.

Med vennlig hilsen

Knut Haanes, nestleder
Anders Cameron, rådgiver

Turi Bruland har sendt følgjande svar på dette, med kopi til m.a. Statsministeren og stortingspolitikarar:

Barneombodet si rolle og Europarådet sin menneskerettsdomstol

Takk for svar og avklaring av spørsmål.
Eg stiller meg spørjande til at barneombodet ikkje kan uttale seg om EMD si rolle i slike saker, så lenge ombodet er sett til å overvake Barnekonvensjonens bruksområde som rettskjelde. Vil ikkje då EMD vere ein naturleg samarbeidspart i saker der ein ser at myndigheitene bryt barnerettane. Eg kan forstå at ombodet ikkje kan gå inn i eller føre enkeltsaker, nasjonalt eller overfor EMD, men eg forventar i alle fall at Barneombodet klart kan avklare rolla si i høve til EMD, og gje informasjon om denne domstolen si rolle i høve Barnekonvensjonen og brot på den. Dette ville kunne vere til god rettleiing hjelp for oss som faktisk går inn i enkeltsaker, og meinar å kunne påvise brot på Barnekonvensjonen.

Viser til utklipp frå Regjeringa sitt dokument"Satsing på barn og unge 2010".
Innhaldet i dette dokumentet står i sterk kontrast til det vi no opplever som resultat av norsk asylpolitikk overfor barn i ein svært vanskeleg livssituasjon.
Det er kome sterke reaksjonar i Vadsø i etterkant av tvangsutsendinga der, og situasjonen som oppsto på bussstasjonen i Førde når Ilda og familien skulle reise, vitna om at det som skjer får konsekvensar, ikkje berre for dei som reiser, men og for dei som står spørjande att, eg tenkjer då spesielt på barn og unge som har engasjert seg.

Eg oppmodar no Barneombodet til å kome meir på ut på bana på eige initiativ, og ta stilling til det som skjer. Det står i dette dokumentet at vi skal lære barna våre respekt for menneskerettane. Korleis skal vi då svare barna som spør kvifor Ilda på 9 , som har vore på flukt i 9år, ikje får lov å bli verande her som ho endeleg har funne tryggleik og ro. Desse barna er godt orientert på skulen om barnekonvensjonen. Dei veit og godt at vi har eit Barneombod.

Norge er verdens rikaste land. Kanskje er vi vorte økonomisk hjernevaksa og verdimessig avflata, og let økonomiske omsyn faktisk vege tyngre enn grunnleggande menneskelege omsyn. Den dagen Ilda måtte reise kjende eg meg som norsk, verdimessig svært fattig, og eg veit mange kjende på det same.

No oppmodar eg Barneombodet nok ein gong om hjelpe oss å ansvarleggjere styrande myndigheiter, -vi må få ein aktiv og politisk ansvarleggjerande debatt om Barnekonvensjonen. Vi har ikkje tid til å vente.

Vi siterer i dette frå:
www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/Regjeringens-satsing-pa-barn-og-ungdom-2009.html?id=593036

"Barneombudet vil i 2010 ha en sentral oppgave med å overvåke oppfølgingen av rapportering til FNs Barnerettskomité og å følge opp Barnekonvensjonens bruksområde som rettskilde. Barneombudet vil i 2010 fortsette sitt nære samarbeid med
de europeiske barneombudene i European Network of Ombudspeople for Children og videreføre annet internasjonalt barnerettsarbeid deriblant menneskerettighetsdialogene med Kina. Barneombudet vil fortsatt arbeide for å fremme rettighetene til samiske barn og unge og forholdene til barn og unge med minoritetsbakgrunn, herunder barnevernets
oppfølging og ansvar for mindreårige asylsøkere og deres familier. Innholdet i og organiseringen av skolen vil stå sentralt i ombudets arbeid også i 2010."

Med helsing

Turi Bruland
Barna Først
www.barna1.no

Positivt vedtak for Jawana!

2010-09-30T20:32:00.000+02:00

Støttegruppa for Jawana vil gjere kjent at ho i dag, 30.09.2010, har fått beskjed av sin advokat Henrik Birkeland om at ho har fått oppholdsløyve i Noreg.

- Jawana ynskjer ikkje å uttale seg personleg i saka, men vi som står rundt ho veit at dette betyr enormt mykje for ho, seier Johan Bengtsson, talsmann for støttegruppa for Jawana og Barna først.

Vi i støttegruppa for Jawana/Barna først vil takke alle som har engasjert seg i saka, og alle som har støtta oss på ulike måtar, som å møte på markeringa 15.02.2010, gå i fakkeltog, vere medlem i ei av Facebook-gruppene og støtta med pengegåver.

Advokat Henrik Birkeland frå Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS har ført saka for Jawana. Deira innsats har vore heilt avgjerande for eit positivt vedtak, og vi vil takke dei spesielt. Det var ikkje sjølvsagt at dei skulle ta saka, og advokat Henrik Birkeland har vist eit stort personleg engasjement for sin klient.

Facebook grupper:
Help Jawana stay in Norway, 1.239 medlemmer
Barna først, 4.730 medlemmer

No har familien Gugna reist til Serbia

2010-09-24T20:50:00.004+02:00

I dag, 24.9 reiste familien Gugna frå Gardemoen til Beograd. Derifrå reiser dei med buss til Novi Pazar.

Barna først ynskjer å takke alle som stilte på Firda billag i går 23.9. Det blei eit trist avskjed, men samtidig ein verdig markering. Takk til alle dei som har gitt gåver til familien. Vi har fått inn nesten 8.000 kr i gåver som familien skal få som starthjelp i sitt nye heimland.

Novi Pazar er ein vakker by som ligg i Serbia nær grensa til Montenegro og familiens opprinnelege heimland Kosovo. Vi må håpe på det beste for familien som må starte heilt på ny etter å ha vore på flykt i 8-9 år.

Barna først kjem til å fortsette arbeidet for barna sitt beste. Du kan støtte oss gjennom å bli medlem i Facebooksida vår (du finn ein link lenger ned på sida)

Avskjed av Ilda og heile familien Gugna

2010-09-18T17:37:00.006+02:00

Torsdag 23.9 kl 20.00, på Førde busstasjon, arrangerer Barna først ei markering med avskjed av familien Gugna og innsamling til familien.

Nattbussen til Oslo går kl 20.30, og familien har valgt å reise med den. Fredag 24.9 fortset familien frå Oslo til Serbia. Dei reiser til Serbia fordi dei ikkje tør å reise til sitt heimland Kosovo.

Når bussen har gått gjør vi ei lita markering for å støtte FN sin barnekonvensjon, og å oppmode Norge sine statsmakter å følgje den i framtida. Det vert høve til å medverke med appeller - ta kontakt med Johan Bengtsson, 971 21 400.

Familien Gugna har ikkje nokon kjente i sin nye heimby. Dei har ikkje nokon stad å bu. Dei har begrensa med midlar sjølve, og treng eit startkapital når dei kjem til Serbia. De kan støtte familien med ei pengegåve som vert samla inn på busstasjonen, eller de kan føre over ein gåve til Barna først sitt konto 3705.17.18055 (merk: familien Gugna)

Vel møtt!

Svaret frå Utlendingsnemnda til Heikki Holmås

2010-09-16T09:50:00.000+02:00

Sjå også

NRK Sogn og Fjordane:
Stortingsrepresentant Heikki Holmås frå SV meiner UNE ikkje har svart skikkeleg på brevet hans. No skriv han på ny. Les saka.

Firda:
Holmås skriv nytt brev i Ilda-saka. Les saka.

Brev frå Hekki Holmås til Utlendingsnemnda 25.08.2010

2010-09-02T00:14:00.000+02:00

Til:
Utlendingsnemnda v/direktør Terje Sjeggestad

Vedrørende barnets beste-vurderinger i oppholdssaker etter utl § 38

I kraft av min ombudsrolle som stortingsrepresentant ønsker jeg å få noen utdypinger av UNEs praksis og vurderinger hva gjelder hensynet til barnets beste i oppholdssaker. Bakgrunnen for dette brevet er en enkeltsak som jeg har blitt orientert om, samt uttalelser fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg.

Hammarberg uttalte til NRK i forbindelse med et avslag på en oppholdssak som gjelder blant andre, Ilda Gugna (DUF 2008 021335 03), at det er en manglende vektlegging av barnets beste-prinsippet av utlendingsmyndighetene. Jeg har også hatt møte med Ilda Gugna og hennes fostermor Turi Bruland for å høre på deres sak. Jeg har lest vedtaket i saken, og savner noen vurderinger i vedtaket. For det første savner jeg en helhetlig vurdering av hva som er til barnenes beste i vedtaket. Jeg savner også innhenting av ny barnefaglig vurdering for å vurdere hva som er til barnenes beste. I ny utlendingslov er det tydeliggjort at hensynet til barnet beste skal være et grunnleggende hensyn. Jeg ber derfor om å få en tilbakemelding på generelt grunnlag på hvordan hensynet til barnets beste tillegges vekt i vurderingen av oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.

Jeg reagerer også på at det i vedtaket står at ”UNE mener det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at barna ikke vil få behandling og oppfølging etter de samme prinsipper som øvrige barn i Kosovo og Serbia med tilsvarende behov som klagerens døtre”. Burde ikke denne sannsynlighetsvurderingen vært snudd på hodet slik at det er utlendingsmyndighetene som må sannsynliggjøre at barna vil få samme behandling og oppfølging etter de samme prinsipper som øvrige barn med samme behov? Hva gjør UNE for å sikre at disse barna faktisk får et tilbud i Kosovo?

Med vennlig hilsen

Heikki Holmås

Leder for Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite, representant for Oslo SV

(Teksten er kopiert i si heilheit frå brev sendt til UNE 25. august 2010)

- Barneombodet må få meir makt

2010-09-01T11:35:00.001+02:00

‎- Barneombodet må få meir makt, meiner Turi Bruland i støttegruppa Barna først.

Kjærkome pengebidrag til kampen for bornas rettar

2010-08-24T09:08:00.004+02:00

Barna først rettar ei stort takk til Christina Kvamme i Xform i Førde, som har støtta arbeidet vårt ved å betale inn heile kr. 5.000 til Barna først sin konto 3705.17.18055.

Bidraget kjem svært godt med i arbeidet med å prøve å hjelpe dei borna i Førde som er råka av Regjeringa si strenge tolking av asylreglane, der FN's barnekonvensjon og omsynet til barna blir sett til side.

Les om utviklinga i sakene på Facebook-gruppa.

Ilda gjorde jobben!

2010-06-20T16:56:00.000+02:00

Ilda reiste saman med Turi og Harald onsdag kveld for å ha litt god tid å førebu møtet på Stortinget på fredag 18. juni.

Ei Karl Johans-gate full av gatemusikantar, tiggarar, performance-kunstnarar og eit fleiretnisk mylder, vart ei spanande oppleving for ei sosial og nysgjerrig Ilda. Bak neste flokk med gatevandrarar stod plutseleg Norvald der! Det var han som hadde ordna med avtalen på Stortinget. Med halvanna time att til møtet, og magar som gnåla, inntok vi Gjestgiveriet, til bugnande kyllingsalat og ein god prat.

Ved hovudinngongen til Stortinget, der løvene vaktar, møtte NRK-dagsnytt og NRK-Super med 2 filmkamera og journalistar for å fylgje Ilda til møtet med politikarane. Ilda svara flott på spørsmål, og song eit vers av Prøysen sin song ”Du skal få ein dag i mårgon” utafor Stortingsbygget. TV-folka vart tydeleg rørte.

Vi visste at Heikki Holmås (SV) og Jørgen Bekkevoll (KrF) skulle kome, og hadde fått signal om at både Høgre og Framskrittspartiet ville møte. Det vart dei to førstnemnde, i tillegg til Holmås sin rådgjevar, Kine Sperre Horsbøl, som møtte.

Dei var veldig interesserte i å høyre kva Ilda hadde å fortelje. Ho starta med å vise alle dei flotte teikningane og helsingane ho hadde fått frå alle vennane sine på skulen og SFO.

Ilda spurte Heikki om Barnekonvensjonen galdt for alle barna i Noreg. Til det svara Heikki eit klart JA . Ilda spurte då om kvifor ho ikkje skulle få lov til å bu i Noreg, når det var det beste for henne. Heikki syntes det var eit veldig vanskeleg spørsmål å svare på, sa at Noreg har reglar for å få opphald i Noreg, og at difor ikkje alle som ynskjer det får bli.

Turi, Norvall og Harald stilte også spørsmål, fortalde om Barna Først og svara på spørsmål. Regjeringa har sagt at det over sommaren vil kome ei ny Stortingsmelding og opa høyring om barnekonvensjonen og norsk asylpolitikk. Av den grunn bad Barna Først om amnesti for alle asylsøkjande barn som har søknad inne til handsaming, og dei som har fått avslag og enno ikkje er reiste frå landet. Eit ynskje Regjeringa ikkje kan imøtekome, i fylgje Holmås.

Barna Først påpeika det uheldige i at UNE og UDI ikkje har sakshandsamarar med spesiell barnefagleg kompetanse for vurdering av ”barn sitt beste” i tråd med Barnekonvensjonen og Norsk lov. Til det svara Holmås at det var blitt betre.

Vi spurte også om kva Regjering og Storting kan gjere når dei ser at byråkratiet gjer vedtak som bryt lover eller fattar uheldige vedtak. Til det svara Holmås at politikarane ikkje kan ta stilling i einskildsaker. Dei kan berre endre lover og retningslinjer.

Det einaste dei kan gjere for Ilda, er å studere avslaget frå UNE. Dersom dei finn prinsippielle feil i sakshandsaminga, kan Justisministeren gje signal til UNE, men det er framleis UNE som er suverene til å gjere vedtak. Både Bekkevoll og Holmås sette pris på å få kopi av UNE sitt avslag til Ilda, og ville gå grundig gjennom dokumentet.

Barna Først ba også om å få delta i den opne høyringa og i utforming av kriterie for vurdering av barn sitt beste, noko vi forstod kan vere aktuelt.

Barna Først opplevde at politikarane var interesserte og godt førebudde til møtet, og at vi fekk lagt fram alle viktige moment vi hadde førebudd oss på, godt støtta av Norvall.
No vonar vi at ansvarlege folkevalde ser at det er behov for å gi nokre signal til UNE og UDI!

For Ilda sin del, har advokat Nybø send begjæring om ny sakshandsaming av Ilda og søstrene sine asylsøknadar til UNE, med hovudgrunngjeving i manglande barnefaglege vurderingar. Familien har også søkt Advokatforeninga si Aksjons- og Prosedyregruppe om å føre sak mot staten. Vi vonar dette vil resultere i at dei får opphald i Noreg.

Til slutt vil Ilda sin familie og Barna Først takke alle som har sendt opprop til statsministeren!

Kampen for barna sitt beste er ikkje over! Det er difor viktig at Statsministeren får fleire opprop utover sommaren og hausten! – så han skjønar at han må gje asylsøkjande barn reelt rettsvern.

God sommar frå Barna Først til alle dykk tusenar av støttespelarar!

De syner eit kjempeviktig engasjement!

Opprop: Ilda må få bli i Norge!

2010-06-09T16:08:00.000+02:00

Ilda Gugna på snart 9 år, har vore på flukt med familien sin sidan ho var spebarn på 2 månadar. Familien flykta frå krigen i Kosovo og søkte asyl i Danmark. Der fekk dei avslag og blei sendt tilbake til Kosovo etter 5 år. Dei opplevde vald og trakassering i Kosovo og flykta på nytt i 2007.

Last ned oppropet, signer og send til statsminister Jens Stoltenberg!
Sjå medieomtale juni 2010 hos NRK Sogn og Fjordane.

Dei søkte asyl i Norge i mars 2008. 3.juni 2010 fekk familien endeleg avslag frå Utlendingsnemnda (UNE). Familien må forlate Norge innan 25.juni 2010. Organisasjonen Barna Først er usamd i vedtaket og meinar at det er til Ilda sitt beste å få opphald i Norge fordi:

Ilda er ei sårbar jente som treng stabilitet.
Ilda treng å få bruke energien sin på å utvikle seg og gå på skule og lære.
Ilda må sleppe å vere redd for at pappa skal bli banka opp.
Ilda må sleppe å vere redd for at mamma og pappa skal bli meir psykisk sjuke fordi dei må reise til Kosovo.
Ho har så langt hatt ein ustabil oppvekst prega av frykt og flukt, frå mottak til mottak i Danmark, traumatiske forhold rundt tilbakesending til Kosovo og ei ny flukt gjennom Europa.
Begge foreldra er psykisk sjuke. Vedtak om tilbakesending har alt gjort dei meir ustabile som omsorgspersonar.
Ilda har ikkje tilknytning til Kosovo, då ho har budd der knapt eit år.
Ilda er redd for å reise til Kosovo, då foreldre har vore utsett for vald og trakassering der.
Ilda ser på seg sjølv som norsk.
Ilda har langvarig tilknytning til Skandinavisk kultur og språk gjennom opphald i Danmark i 5 år og Norge i over 2 år. Perioden i Norge har vore den mest stabile i livet hennar.
Ilda har fullført 3. klasse på Førde barneskule, ho snakkar og skriv godt norsk.
Ilda har mange venner og er godt integrert i Førde.
Ilda treng ein trygg og kjent reservebase i periodar når mor og far er sjuke.
Ilda har knytt nære band til fostermor og fosterfamilie i Førde.

UNE har ikkje lagt vekt på desse momenta i avslaget. Tvert imot meinar UNE at det er til Ilda sitt beste å reise til Kosovo. Vedtaket tyder på manglande barnefagleg og barnepsykologisk kompetanse. UNE seier og at det ligg asylpolitiske omsyn til grunn for vedtaket.

Barna Først meiner dette er eit klart brot på barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen vart inkorporert i Norsk lov i 2003. Regjeringa vedtok i desember 2009 at asylpolitiske omsyn kan vege tyngre enn barnet sitt beste. Dei har dermed vedteke ein politikk som kan bryte barnekonvensjonen.

Vi appellerer no til regjeringa om å føre ein asylpolitikk som held Barnekonvensjonen og Norsk lov. Vi kan ikkje ofre eit einaste barn si framtid av asylpolitiske omsyn.

La barnekonvensjonen gjelde for alle barn i Norge!
La Ilda få opphald i Norge.

Last ned oppropet, signer og send til statsminister Jens Stoltenberg!
Sjå medieomtale juni 2010 hos NRK Sogn og Fjordane.

Sendast til:

Statsminister Jens Stoltenberg
Statsministerens kontor
Akersgt. 42
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

eller

Epost: postmottak@smk.dep.no

Tusen takk for at du bryr deg!

Referat med kommentar frå møte mellom Justisdepartementet ved statssekretær Lønset og humanitæraksjonen Barna Først 8. april 2010

2010-05-24T19:09:00.003+02:00

Barna først blei invitert til lunch 8.4.2010 med statssekretær Pål Lønset, i samband med at han vitja Førde. Turi Bruland og Johan Bengtsson møtte for Barna først

Lønset opna møtet med å presisere at vi ikkje måtte ha forventningar om å kunne påvirke asyl-politikken som regjeringa har bestemt seg for å føre.

Johan informerte om Barna først, om kva som var årsak til at gruppa og støttemarkeringa i Førdehuset oppstod. Han informerte om gjennomføringen av støttemarkeringa, om fakkeltoget, om heimesida barna1.no og om facebooksida Barna Først.

Det oppstod så meiningsutveksling om konsekvensar av asylpolitikken, der Turi hevda at asylbarna i praksis er rettslause. Dette gjekk statssekretæren tydeleg i rette med og presiserte at han meinte at barna fekk godt rettsvern i saksgangen. Asylsaker vert behandla i UDI og mange saker vert sendt over til UNE. Det er jurister som behandler sakene og dei gjer grundige overveielser før avgjerder. Pål Lønset hevda at strafferetten i asylsaker ikkje står tilbake i forhold til straffesaker. Han la vekt på at det i mange tilfeller er foreldrene sitt ansvar at barna gror fast i Norge i og med at dei ikkje rettar seg etter avslag og forlet landet.

Turi hevdar at barna vert uansett den svakaste parten og offer for vaksne sine valg. Krig og forfylging, foreldre som vel å flykte og søkje asyl i eit anna land, lang saksbehandlingstid, foreldre som ikkje respekterer avslag frå Udi er faktorar som gjer at barna får lide. I eit barneliv er eit år lang tid og barnet vert til slutt taparen då dei asylpolitiske omsyna skal vektleggast meir,enn at det er til det beste for barna at dei fekk bli. Det er eit stort dilemma der barn vert offer i system og saksgang som ikkje tek nok omsyn til barna sine spesielle behov.

Kva er så muleg å gjere med dette - og kva med dei barna det rammar i mellomtida, det er dei barna vi i Barna først er uroleg for, det er dei som treng vern av barnekonvensjonen.

Turi hevda at saksbehandlarane i UDI og Une har god politisk og juridisk kompetanse men svak barnefagleg kompetanse. Dermed er omsynet barna sitt beste svakt i utgongspunktet. Vi meinar å kunne hevde at barna sitt beste ikkje er grunngjeve og teke stor nok omsyn til i sakene vi kjenner til.

Johan hevda at asylsaker har låg status blant advokater og at det er fare for at advokater som vert oppnemt tar alt for mange saker. Vi har sett eksempel på at advokater gjer ein dårleg jobb i asylsaker. Det er vanskeleg å få dyktige advokatar til å ta desse sakene. Når ein asylsøkjar som ikkje beherskar norsk med hjelp av ein advokat som ikkje kan drive saka fremover har den norske stat som motpart vert staten ein uovervinneleg motstandar. Rettsikkerheita på papiret fungerer ikkje i praksis.

Turi og Johan sine refleksjonar etter møtet:

Vi tolkar statsekretæren slik at dei asylpolitiske omsyna handlar om den signaleffekten ein vil oppnå ved å føre ein strengare asylpolitikk. Dette prinsippet rammar enkeltbarn og enkeltskjebnar.

Samtalen med statssekretæren gjev oss ytterlegare grunn til å engasjere oss. Barna sine behov vert heilt tydeleg mindre vektlagt enn det faktum at foreldrene sine valg har medført altfor lang butid i Norge. Handsamingstida i UDI og Une gjer at situasjonen for barna er som den er, dermed meinar ”Barna Først” at staten må ta ansvar. Lønset hevdar at det er foreldrene sitt ansvar. Dermed fritek Norge seg for ansvar for disse barna sitt beste, av asylpolitiske omsyn. Det er eit juridisk maktspråk det er vanskeleg å argumentere mot, så lenge det ikkje er høve til å dra fram enkeltsaker som eksempel. Barna i enkeltsakene det gjeld, står svært svakt dersom ikkje ressurspersonar engasjerer seg.

Er det Norge verdig?

Barna vert offer for dei vaksne sine val på alle plan, og får ikkje gjennomslag for sine saker, gjennom å støtte seg på barnekonvensjonen. Statssekretæren legg vekt på det er foreldrene sitt ansvar at barna er komne i denne situasjonen, og derfor vert signal effekten viktig for å hindre at det skal bli ein auke av asylsøkjarar i Norge.

Barnet sitt beste og barnet sine behov vegd opp i mot asylpolitiske omsyn, av eit embetsverk utan spesifikk barnefagleg kompetanse, som er diktert til å vektlegge asylpolitiske omsyn. Gjev det rimeleg jamnvekt?

Barna først meiner asylbarna får altfor dårleg handsaming i Norge og vi vil fortsette kampen for barnet sitt beste. Barnekonvensjonen må få den forrang i praksis som den skal ha, i fylgje Norsk lov!

Førde 21.05.10

For ” Barna Først”

Johan Bengtson Turi Bruland

(Referatet er sendt til Justisdepartementet, og evt. tilbakemeldingar vil bli publisert her.)

Statssekretær Pål Lønset møter Barna først.

2010-04-07T08:39:00.003+02:00

Torsdag 8. april besøker statssekretær Pål Lønset Førde. Anne Siri Rustad frå UDI og adm. dir. Ahmed Bozgil frå Hero Norge AS vil vere med i følgjet. Dagleg leiar Else Aabrekk vil ta mot, og vere vertskap når følgjet besøker Bergum mottakssenter. Under dagen skal følgjet møte ordførar Nils Gjerland på rådhuset.

Barna først er glade for å ha blitt invitert til lunsj på Førdehuset saman med følgjet. Der skal Turid Bruland og Johan Bengtsson møte for Barna først. Vi vil fortelje om korleis Barna først blei starta og om vår store markering 15. februar. Vi vil stille fleire sentrale spørsmål, og håpar på ein god og fruktbar dialog. Det er vårt ynskje å formidle kvifor vi, og alle 3.500 medlemmer på Barna først sin facebookgruppe, finn det nødvendig å aksjonere for barns rettar i etter FNs barnekonvensjon i Norge.

- UNE braut lova då dei ville kaste ut barnefamiliar

2010-03-09T09:56:00.001+01:00

To nye historiske dommar i Oslo tingrett slår fast at Utlendingsnemda brøt lova då dei ville kaste ut to barnefamiliar som har vore lenge i Norge.

I 2006 bestemte et breidt utval i Stortinget at omsynet til borna skulle leggjast til grunn nå ein vurderte om asylsøkjande barnefamiliar skulle få bli i Norge. Det er også dette kravet som er bakgrunnen for opprettinga av Barna først. Det er skremmande at det må ei folkerørsle til for å få norske styresmakter til å følgje lovene og internasjonale plikter!

– Denne og ein annan dom viser at Utlendingsnemda sine vurderingar ikkje samsvarar med Stortingets forutsetningar og intensjonar. Dei har vore for strenge og det viser at innvandringspolitiske omsyn har kome tilbake slik at heilheitsvurderinga er for streng, seier advokat, Arild Humlen til NRK.
Han meiner de to nye dommane mot UNE provar at praksisen med å sende asylbarn heim har gått for langt.

– Dette bør få konsekvensar for praksisen i UNE. Dei bør leggje om og innrette seg i samsvar med dei rettslege vurderingane som dommane byggjer på, seier Humlen.

Les saka på NRK.no.

Stort engasjement for ”Barna først”

2010-02-19T11:29:00.003+01:00

PRESSEMELDING 19.02.10

”Barna først” arrangerte 15. februar støttemarkering i Førdehuset og fakkeltog for at asylsøkjarbarna skal få oppfylt sine rettar i tråd med FNs barnekonvensjon som Norge har bunde seg til. 450 personar deltok, og det vart samla inn 1.000 underskrifter før og under tilskipinga.

Støttegruppa ”Barna først” vil gjerne takke alle som medverka og gjorde markeringa verdig og høgtideleg, godt leia av Margrethe Henden Aaraas.

– Vi vil rette særskilt takk til barna og ungdomane som tydeleg synte engasjement og solidaritet. Dei er vårt håp for framtida, seier Johan Bengtsson og Turi Bruland i støttegruppa.

”Barna først” er overvelda over det store og breie engasjementet som Førdesamfunnet syner, tydeleg forsterka av appellen frå formannskapet framført av ordførar Nils Gjerland (sjå videoar). Dette engasjementet har spreidd seg utover landet, og snart har 3.000 personar vist sin sympati med saka i Facebook-gruppa ”Barna først”.

”Barna først” takkar også for god sponsorstøtte frå frå Åsen & Øvrelid AS og frå Møbelringen, og pengegåver på 8.475 kroner som vart samla inn under markeringa!

– Vi vil halde fram med engasjementet inntil vi ser at alle asylsøkjarborn i Norge vert behandla i tråd med Barnekonvensjonen og følgjeleg norsk lov, seier Bruland og Bengtsson.

Chris og Håvard Aven - opptak frå støttemarkeringa i Førdehuset

2010-02-16T21:03:00.002+01:00

Appell frå Redd Barna i samband med støttemarkeringa

2010-02-16T14:38:00.005+01:00

I samband med støttemarkeringa Barna først i Førdehuset 15. februar 2010 hadde Redd Barna Region Vest sendt ein appell som vart lesen opp under tilskipinga av elevar i 9. klasse ved Førde ungdomsskule. Her er appellen i original bokmålsversjon:

Først og fremst barn

Alle barn har de samme rettighetene – uansett hvem de er, hvor de bor og hvor de kommer fra. Dette har barnekonvensjonen bestemt. Barnekonvensjonen er barns egne rettigheter, og den sier klart og tydelig i fra at

Ingen barn skal diskrimineres
Alle barn har rett til liv, beskyttelse og utvikling
Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt
I alt som handler om barn, skal man ta hensyn til barnets beste

193 land verden over har sluttet seg til barnekonvensjonen. Også Norge. Gjennom dette har Norge lovet at barns rettigheter ikke skal brytes. Gjennom dette har Norge lovet at ingen barn som befinner seg på norsk jord skal holdes utenfor rettighetene.

Uansett.

Alle barn har rett til å søke asyl i Norge, og barnekonvensjonen sier at landene skal sikre alle barn omsorg og beskyttelse når de trenger det. Mange barn som bor og vokser opp i Norge i dag er født i et annet land. Mange barn som bor og vokser opp i Norge i dag er født i Norge, men har foreldre som er født i et annet land.

Disse barna har akkurat de samme rettighetene som alle andre barn!

Uansett hvem barna er, hvor barna bor og hvor barna kommer fra, så er barn alltid først og fremst barn. Uansett. Det betyr at det er barnets beste som skal gjelde, uansett. Ingen barn skal diskrimineres eller bli behandlet urettferdig.

Når det likevel skjer i Norge i dag, må vi si i fra. Vi har plikt til å si i fra. Vi ønsker et Norge som er stort nok til å finne plass til alle barns beste. Et Norge som holder sine løfter til alle barn i landet.

Et Norge som klart og tydelig sier og viser at barn er først og fremst barn!

Over 8.000 vart donert under støttemarkeringa

2010-02-16T13:49:00.001+01:00

Heile 8.175,50 kroner vart samla inn under støttemarkeringa i Førdehuset, og vitnar om stor gjevarglede og engasjement i saka.

Pengane er sett inn på Barna først sin gåvekonto nr. 3705.17.18055, og vil uavkorta bli brukt i arbeidet for Barna først.

Fantastisk! Takk alle!

Varm markering for barnas rettar i Førdehuset

2010-02-15T23:47:00.002+01:00

TUSEN takk til alle dei 300-400 som viste si støtte under Barna først-tilskipinga i Førdehuset ved å gjere det til ei varm og meiningsfylt markering, både i kinosalen og i fakkeltoget etterpå.

Tusen takk også for alle gode bidrag i form av hjelp på og bak scena, gåver og underskrifter.

Kampen startar no, og skal vi vinne den må vi framleis stå saman. Kvelden i kveld, 15. februar 2010, var ein god start!

Bidra med å spre kunnskap om saka "Barna først"

2010-02-12T20:18:00.003+01:00

Vil du gjere ein innsats for "Barna først", er det kjempeflott! Det er svært viktig å spre ordet om aksjonen, og slik er du med og gir eit viktig bidrag til at asylpolitikken kan bli endra til bornas beste. Du kan fortelje om aksjonen til andre, be dei kome på støttearrangementet måndag 15.2 kl. 19 i Førdehuset, dele ut flygeblad, samle underskrifter til opprop, verve medlemer til Facebook-gruppa eller spre adressa til denne sida (www.barna1.no).

Du kan t.d. printe ut og hengje opp plakaten som du ser nedanfor innan måndag 15.2. Ein annan viktig innsats er som sagt å verve medlemer til Facebookgruppa (klikk "Foreslå for venner" i venstrekolonna), slik at folk kan bli kjende med saka på den måten.

Skriv gjerne på Facebook-sida eller i kommentarfeltet nedanfor her dersom du har bidratt, slik at det kan vere til inspirasjon for andre. Takk for at du også bryr deg!

Plakaten for støttemarkeringa i Førdehuset 15. februar kl.19 ser slik ut:

Du kan laste den ned her (PDF) og printe ut i A3 eller A4-format, og hengje opp der han blir sett av forbipasserande.

Flygebladet som blir delt ut i Førdehuset ser slik ut:

Og flygebladet kan lastast ned her om du vil printe det ut (PDF). Flygebladet er i A5-format, og det er dermed plass til to flygeblad på kvart A4-ark når du printar ut. Deretter er det berre å ta saksa til hjelp.

Vil du laste ned oppropet og samle underskrifter, så finn du det her.

Gledeleg start for opprop for borns rettar

2010-02-12T19:51:00.004+01:00

Elevar ved Hafstad vidaregåande skule har samla inn 200 underskrifter til eit opprop om at Norge må følgje FNs barnekonvensjon i asylspørsmål, og la barnas beste kome i første rekkje.

Fleire andre skal vere igang med å samle underskrifter, og under støttermarkeringa i Førdehuset måndag 15. februar kl. 19 vert det høve for alle som ønskjer det å signere følgjande opprop i Festsalen:

OPPROP

Norge har ved å skrive under på FNs barnekonvensjon forplikta seg til å halde og respektere dei rettane som alle barn i landet vårt har.

FNs barnekonvensjon seier: ”Ved alle handlinger som berører barn, …, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.” (del 1, artikkel 3)

Generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna sa i 2008 at ho var opprørt over regjeringas tiltak til innstrammingar i asylpolitikken, og meinte at fleire av dei nye tiltaka strir mot prinsippet om at barnets beste skal leggast til grunn også i asylsaker.

I det siste har vi opplevd at Regjeringa har stramma ytterlegare inn på asylpolitikken, utan å ta omsyn til dei tilfella der praktiseringa av regelverket råkar born som har etablert seg i Norge gjennom fleire år. Vi meiner at Norge i fleire saker bryt med FNs barnekonvensjon om å la barnets beste vege tyngst.

Vi krev ei endring av norsk asylpolitikk slik at barnas rettar kjem i fremste rekkje når norske styresmakter vurderer asylsøknader.

Oppropet med linjer for signatur kan lastast ned her: Word-versjon eller PDF-versjon. Oppropet kan leverast under tilskipinga i Førdehuset 15. februar kl. 19. Seinare kan dei leverast til ein av medlemene i aksjonskomiteen, ta evt. kontakt på epost: post@barna1.no.

Tidlegare har elevane på Førde ungdomsskule samla inn ei mengd underskrifter til støtte for medelev Jawana si sak.Dei har også oppretta ei eiga Facebook-gruppe for skuleveninna.

Gode støttespelarar bidreg økonomisk

2010-02-12T19:31:00.003+01:00

Aksjonsgruppa "Barna først" takkar og set stor pris på dei økonomiske bidraga frå Åsen & Øvrelid AS og Møbelringen Førde Varehus i samband med støttemarkeringa i Førdehuset.

Ein slik aksjon medfører ein del utgifter til annonsering, plakatar, faklar m.m., noko som kostar meir enn det vi har fått inn hittil. Førebels har ikkje utgiftene vore større enn at aksjonskomiteen finansierer det meste sjølve, noko vi gjer med glede. Men vi har opna for at andre som vil bidra skal kunne gjere det i Førdehuset måndag 15. februar kl. 19 på støttemarkeringa, eller til bankkonto "Barna først" 3705.17.18055.

Les om støttemarkeringa på Facebook

Noko av inntektene vil gå til å dekke det som står att av kostnader i samband med støttemarkeringa, medan det overskytande vil bli nytta til vidare arbeid med aksjonen og dei lokale sakene i Førde.

Om aksjonen på eit tidspunkt blir avslutta vil alle midlar bli overført til ein annan humanitær organisasjon som arbeider med tilsvarande problemstillingar på nasjonalt nivå.